GDPR-filosofi: Hvorfor er overholdelse av personvernforskrifter nødvendig?

Når vi blir født blir vi umiddelbart assosiert med et gitt: navnet! Rett etterpå får vi et etternavn, siden det bekrefter tilhørighet til en familie. Vi lærer alle å feire fødselsdatoen og kjenner stedet der vi ble født eller hvor vi bor sammen med andre, et sted som ender opp med å identifisere et fellesskap. Over tid blir det samme fellesskapet beriket og skiller seg ut takket være dataene som forteller forholdet mellom medlemmene. Data beskriver hvem vi er slik ord beskriver vårt vesen, alt dette bygger over tid vår identitet og personlighet for oss og for alle som ønsker å forholde seg til oss. Mange tilsynelatende vanlige data, som forskjellig korrelerte utgjør informasjon, beskriver oss selv, hvem vi er, hva vi tenker, hva vi liker og hva vi elsker. Mange klosser som sammen definerer vår identitet, vårt vesen og som gir oss tilhørighet.

Hver gang vi møter en fremmed trenger vi ikke bare data som hudfarge, høyde, lukter, men også de "vanlige" dataene som lar oss behandle informasjonen nyttig for å identifisere ham, for å definere medlemskapet hans, … kort sagt, for å vite ham.

Og så, murstein for murstein, fakta etter faktum, korrelasjon etter korrelasjon, bygger vi opp settet med informasjon som gjør oss kjent, lar oss ha relasjoner med andre. Selv om vi var på en øde øy, ville vi fortsatt trenge å konstruere disse dataene for å opprettholde en balanse, vår egen identitet.

Datasettet er derfor et unicum med oss ​​selv.

Deres beskyttelse, deres forsvar og respekt for andres blir beskyttelsen av retten til å være oss selv, en umistelig rettighet og menneskenes lover kan ikke unngå å beskytte den fordi det ville være som å ignorere hvem vi er og vår eksistens i livet.

I dag er denne identiteten vår truet på ulike fronter, både av de som ønsker å kjenne dens hemmeligheter for å finne våre svakheter og kanskje bruke dem eller selge dem til andre som ønsker å tilby oss, uten at vi er klar over det, et produkt, en idé, en trosbekjennelse eller annet.

I dag, for de som ønsker å vite hvem andre vi kan assosieres med, er det av stor verdi å kjenne til dataene våre. Den som klarer å få dem kan da henvende seg til disse aggregatene med sunne eller ikke sunne ideer. Teknologi og det enkle å kommunisere ved å vise mange klosser og data som tilhører oss, fører til at vi blir kjent og anerkjent av de som vi kanskje ville hatt problemer med å møte, kommunisere med de som deler en lidenskap, en kunstnerisk aktivitet, en sport eller til og med en politisk tilhørighet. Ved å gjøre det, hver gang vi legger en del av oss selv i andres hender, en del som tilhører oss uløselig, og som andre, ved å kombinere slike data feil, kan gjøre en bruk av dem vi ikke liker eller verre, bruke dem å endre identiteten vår, stjele en brikke om gangen og begrense vår rett til å være og å eksistere.

Konseptet med konfidensialitet

I det siste har det vært mye snakk om GDPR eller om personvern, og glemmer at det på italiensk er et begrep som korrekt uttrykker følelsen av rettigheten som disse reglene har til hensikt å beskytte: det er det italienske begrepet "konfidensialitet" som er mye mer passende å beskrive hva du ønsker å beskytte.

Begrepet «privatliv» kommer fra amerikansk rettsvitenskap da mot slutten av 1800-tallet ble begrepet privatliv introdusert som "retten til å bli stående alene" eller retten til å bli stående alene (eller i fred) for å begrense innblanding i en persons privatliv fra andre mennesker. I den angelsaksiske verden er dette konseptet lett forankret i populærkulturen og er nå iboende i mange yrker, tenk f.eks. rettsmedisinske eller medisinske.

Videre skal personvern ikke forveksles med retten til hemmelighold eller til "beskyttelse" av personopplysninger, men om noe er sistnevnte en konsekvens av det. Den kanskje mest korrekte formuleringen når det gjelder loven var den avdøde Rodotà da han med fremsyn bemerket at vi nå hadde beveget oss mot et samfunn der det takket være teknologi var mulig å vite alt om alle, derfor var det nødvendig å innføre grunnleggende konsepter for beskyttelse av denne rettigheten. Rodotà forbød i utgangspunktet ikke bruk av personopplysninger, men regulerte kun tilgjengeligheten og bruken av dem, og bare hvis det hadde vært en lovlig, konkret og berettiget grunn til å behandle slike data og følgelig en persons personopplysninger. Han hadde korrekt utvidet disse aspektene også til de såkalte juridiske personer, og grunnen til og hvorfor vi skulle komme dit, eller i det minste gå tilbake til å beskytte selv disse tallene, er at nå selv i loven eksisterer det sammensatte enheter som forholder seg som unike og som sådan kan de handle og samhandle, bli gjenkjent og identifisert.

Klassifiseringen av graden av konfidensialitet av disse dataene og av informasjonen som kan utledes fra dem, på en mer eller mindre eksplisitt måte, er et påfølgende og påfølgende faktum i denne uttalelsen.

Selv før moderne lovgivere vil jeg alltid påpeke at det er en virkelighet som har virket i mer enn 2000 år og som i sin tid tok for seg problemet med å beskytte personens rett i sin helhet. Denne virkeligheten er den katolske kirke som i kanonisk lov har satt inn "retten til godt omdømme og privatliv" ("normae in bonam famam atque intimitatem tuendam") knyttet til menneskets natur som ius nativum. Den kanoniske lovgiver kunngjør denne retten i kan. 220 i Codex som utvider den til "hvem som helst", selv om den ikke er katolsk eller døpt, og plasserer den i sammenheng med en forskrift inkludert i cann. 208-223 som skisserer forholdene innenfor en kirkelig virkelighet sett på som et fellesskap av personer.

Allerede bruken av begrepet "godt omdømme" og dets konsept introduserer en liste over forhold til andre, av denne grunn må informasjonen som i enhver kapasitet og på noen måte kan skade ekskluderes og fjernes fordi dette ville forhindre forståelse og fellesskap med hver annen.

De er sterke konsepter, forskjellig fra en oppsummerende oversettelse til engelsk av "good reputation", mye mer omfattende enn den bovine og begrensede bruken av begrepet "privacy"; disse konseptene er nøkkelen til bedre forståelse av at det som identifiserer oss og informasjonen om oss består av datakorrelasjon. Derav viktigheten av beskyttelse og korrekt bruk av data som, selv om de er begrenset, indirekte kan generere informasjon om oss som kan være årsak til skade eller brukes til å produsere den og dermed undergrave vårt "gode rykte og vår konfidensialitet". Når du hører "Jeg har ikke personlige data" si, reflekter over det faktum at dette ikke er mulig fordi hver av oss har til og med "trivielle" data som imidlertid sett i sammenheng bygger det gode eller dårlige ryktet nevnt ovenfor. Så når du først forstår at personer og ikke tall håndteres, er det lettere å forstå behovet for alltid å ta vare på sin identitet og våre kontakter.