Åpne en e-handelsside: hva du trenger å vite?

Nettsalg gjennom IT-systemer eller IT-plattformer ofte kalt markedsplasser eller e-handel er nå en realitet med eksponentielle veksttall.

Vi har alltid sagt at det er fremtiden for salg og kommersielle relasjoner både når det gjelder B2B (Business to Business, dvs. kommersielle relasjoner mellom selskaper) og når det gjelder B2C (Business to Consumer, dvs. mellom selger og sluttforbruker).

Vi har alltid vært oppmerksomme på de juridiske forpliktelsene i saken, men med tanke på den til og med krampaktige og irriterende rotete utviklingen av markedsplassmarkedet, setter lovgiveren kontinuerlig regulatoriske innsatser som regulerer denne typen aktivitet, ofte for å regulere, men noen ganger ikke alltid på en lineær og korrekt måte etter vår mening. Men loven er loven og innrømmer ikke uvitenhet, og derfor er det nødvendig å gjøre en dyd av nødvendighet og følge lovgivers direktiver, enten det er nasjonalt eller europeisk eller i dette spesifikke tilfellet begge deler.

Det er sant at selv om det ikke alltid er finansiering og insentiver for å åpne en e-handelsside (ikke helt sant, spør oss om veiledning om emnet, vi vet hvordan), fortsetter italienske selskaper, som er igjen i Italia, å investere til og med betydelige beløp for å åpne sin egen nettbutikk. Dessverre og vi må understreke dette, ofte med store økonomiske tilbakeslag og fiaskoer på grunn av en utbredt tro på at det som er på nett fungerer og ikke krever finansiering når det gjelder kommunikasjon og markedsføring. Men ofte også fordi feilene til den gjennomsnittlige entreprenøren, oftere håndverkeren, helles inn i bedriftens digitaliseringsprosess og den samme dynamikken får da konsekvenser for suksessen eller fiaskoen til den digitale prosessen, men dette er en annen sak.

Det som imidlertid er sikkert er at e-handel ikke er et spill, det er ikke engang noe som kan takles med én hånd og minst av alt kan man opptre hensynsløst, ikke lenger, i dag. I dag er det regler, disse reglene må respekteres og er komplekse. 90 % av e-handelssidene som vi har analysert er utenfor normen, og før eller siden, selv nå i virkeligheten, vil lovgiveren begynne å ringe nettselgere for å bestille, og det vil være smertefullt (det er de allerede).

Vi åpner en nettbutikk. Hva må vi gjøre?

Gitt at det å åpne en nettbutikk har samme dynamikk og behov som en fysisk butikk, fra et skattemessig synspunkt, fordi det er temaet vi ønsker å behandle her er ting litt annerledes (ikke så mye faktisk). Det er to prosedyrer avhengig av om du ønsker å åpne en ny virksomhet dedikert til nettsalg eller om du allerede har et MVA-nummer og/eller et selskap og ønsker å åpne en forretningsavdeling dedikert til nettsalg av dine produkter og/eller tjenester.

Åpne et selskap fra bunnen av

Vel, her er ting ganske lineært og godt kjent av de som allerede har hatt muligheten til å åpne et MVA-nummer. Derfor vil jeg ikke dvele ved alle punktene fordi det er et spørsmål om en regnskapsførers kompetanse. Det er nok å si at de viktige punktene er disse:

Åpne et MVA-nummer
Sertifisert rapport om aktivitetsstart (Scia), som indikerer salgssektoren og attesten for besittelse av moralske og faglige krav, som skal deponeres på One-stop shop for produksjonsaktiviteter (Suap) av skattekommunen den tilhører;
Registrering i handelsregisteret;
Trygdeforpliktelser (INPS) til forpliktelser av forsikringskarakter (Inail).
Påmelding i Albi etc ...
Be om åSkatteetaten tilskrivelsen av Atecofin-kode 47.91.10, som identifiserer "Handle til detaljene av alle typer produkter utført vei internett” og, i samme skjema, spesifiser referanseleverandøren av Internett-tjenester (ISP), en e-postadresse, telefonnumre og URL-en dedikert til nettsalg, klassifisert som egen dersom salget skjer på en nettside som eies, eller er klassifisert som vert hvis salget skjer på markedsplasser som Amazon eller eBay.
I tilfelle e-handel også skulle henvende seg til land utenfor EUs grense (og det motsatte ville ikke være fornuftig), er det nødvendig å registrere seg hos System for utveksling av mva informasjon (Vies). Vi gjør imidlertid oppmerksom på at forespørselen om registrering i Vies-databasen kan skje samtidig med forespørselen om tildeling av MVA-nummeret, med angivelse av detaljene for den hypotetiske omsetningen i det interne markedet.

Merknad til mine kolleger og nettbyråer: det er nettbyråets ansvar å verifisere at alle prosedyrene ovenfor er behørig fullført. Selger må stille dokumentasjonen som er fremlagt for kompetente myndigheter tilgjengelig for Webbyrået, ellers kan etaten bli solidarisk ansvarlig for bedrageri og/eller administrative sanksjoner som kan ilegges ved manglende regulering av selgers stilling overfor skattemyndighetene og de kompetente organer. I utgangspunktet er det ikke nok med en enkel erklæring fra selger til byrået, men erklæringen må være detaljert og vise at byrået har gjort alt for å informere selgeren om de juridiske forpliktelsene. Og om dette må vi åpne et eget kapittel!

Åpning av en filial av selskapet

Her er prosessen vesentlig mindre kompleks, men i alle fall er trinnene som følger:

Varsle handelskammeret om den videre postordrehandelsaktiviteten og presenter Scia.
Be om åSkatteetaten tilskrivelsen av Atecofin-kode 47.91.10, som identifiserer "Handle til detaljene av alle typer produkter utført vei internett” og, i samme skjema, spesifiser referanseleverandøren av Internett-tjenester (ISP), en e-postadresse, telefonnumre og URL-en dedikert til nettsalg, klassifisert som egen dersom salget skjer på en nettside som eies, eller er klassifisert som vert hvis salget skjer på markedsplasser som Amazon eller eBay.
I tilfelle e-handel også skulle henvende seg til land utenfor EUs grense (og det motsatte ville ikke være fornuftig), er det nødvendig å registrere seg hos System for utveksling av mva informasjon (Vies). Vi gjør imidlertid oppmerksom på at forespørselen om registrering i Vies-databasen kan skje samtidig med forespørselen om tildeling av MVA-nummeret, med angivelse av detaljene for den hypotetiske omsetningen i det interne markedet.

Greit. Så langt så bra. Men da? Hvilke standarder skal vi referere til? Hva må fortsatt vurderes? Hva skjer etter at e-handelssiden er i startblokkene?

Trinn å huske! Lønnsregister!

Det er nødvendig å føre register over hensynene der de DAGLIGE kvitteringene skal merkes

Publiseringsforpliktelser.

Firmadata må publiseres på e-handelssiden, for eksempel:

Firmanavn
Fysisk adresse til virksomheten og, hvis aktuelt, registrert kontor og operasjonelt hovedkvarter hvis de er forskjellige adresser
Nummer og dato for registrering i Foretaksregisteret
Mva-nummer
Epostadresse
telefon
PEC
Ved aksjeselskaper, aksjekapitalen og hvor mye av denne som er innbetalt
I tilfelle av aksjeselskaper med eneaksjonær eller SRL Unipersonale, navnet på aksjonæren og hans mva-nummer
Link til personvernerklæringen
Link til retningslinjer for informasjonskapsler
Link til vilkårene for bruk av e-handelssiden
Link til salgsbetingelser
Informasjonsbanner om bruk av sporingssystemer og informasjonskapsler i samsvar med det nye regelverket om brukerens rett til å slette eventuell personlig informasjon fra nettstedet, hvis og når det blir bedt om det.

Hvilke standarder må en e-handelsside referere til?

Og her blir ting komplisert. Det er flere standarder å referere til, både nasjonale og europeiske. Reglene spenner fra Civil Code til europeiske og nasjonale reguleringssystemer for sensitiv data (GDPR), til skatte- og administrative regler opp til adferdsreglene for fagregistre dersom nettaktiviteten krever registrering i spesifikke registre og så videre. Det som må understrekes er at uvitenhet om disse punktene ikke bare er farlig, men setter alle involverte i nettsalgsvirksomheten i fare. Ansvarsfølelse, klarhet, korrekthet og fremfor alt analyse i planleggingsfasen er essensielle punkter for å lykkes med en e-handel. Loven tillater ikke uvitenhet, og overtredere i dag blir virkelig straffet hardt.

Med dette vil vi ikke si at du ikke skal «hoppe i» og at e-handel er farlig i seg selv, tvert imot! La oss bare si at det å bli informert først og bruke den innsamlede kunnskapen alltid er en sunn og riktig ting både på kort, mellomlang og lang sikt.

Her er hele reguleringssystemet du trenger å vite for å være i orden i alle henseender.

Lovvedtak nr. 70 av 9. april 2003
Ved gjennomføringen av det europeiske direktivet 2000/31/EC ønsket lovdekretet å ramme og ta hensyn til muligheten for å starte en e-handelsaktivitet uten de nødvendige autorisasjonene nevnt ovenfor, men med tanke på de nødvendige faglige kravene til spesifikke aktiviteter fordi det er sant at fjernsalg eller nettsalg kan være profesjonelt eller sporadisk. Sporadisk salg betyr en kommersiell aktivitet som ikke utføres regelmessig, men av og til, som ikke krever opprettelse av en dedikert e-handelsside og som ikke krever publisering av en katalog.
Lovvedtak nr.21 av 21. februar 2014
Lovdekret nr. 21 av 21. februar 2014, ved å implementere europeisk direktiv 2011/83/EU, gjorde viktige endringer i forbrukerloven (lovvedtak nr. 206 av 6. september 2005). Forbrukerkoden er en svært kompleks tekst for e-handelssektoren, også på grunn av de kontinuerlige modifikasjoner og tillegg som den har vært gjenstand for de siste årene. De oppdaterte reglene gir forbrukeren større beskyttelse med hensyn til:
a) Angreretten og angreretten
Angreretten kan utøves innen en lengre periode, fra 10 til 14 dager fra mottak av varene. Retten til å tenke nytt gir derimot forbrukeren muligheten til å returnere varene selv om de er delvis forringet, da de kun er ansvarlige for verdifallet på varene i forvaring.
b) Forbrukerrettigheter
Selgeren er ansvarlig for enhver mangel på samsvar som eksisterer på tidspunktet for levering av produktet, og må ta seg av gjenopprettingen, uten kostnad, av produktets samsvar ved reparasjon eller utskifting; passende reduksjon av prisen; av den kontraktsmessige oppsigelsen hvis reparasjon, erstatning eller rabatter ikke er praktisk mulig.
c) Telefonsalg
Salg innløst på telefon krever bekreftelse fra kjøper i papirform eller på e-post og ikke bare med det enkle telefonsamtykke.
d) Åpenhet om utgifter
Selger er pålagt å opprettholde maksimal åpenhet om alle mulige utgifter som forbrukeren kan pådra seg ved retur av produktene. Selger kan heller ikke pålegge forbrukeren høyere kostnader for betalinger med kredittkort eller debetkort. Dette punktet belyser hvordan selger har obligatoriske informasjonsplikter overfor forbrukeren, også om levering av varer og om fraktkostnader.
Forbrukerreglene regulerer også all urettferdig, villedende og aggressiv handelspraksis.
Europeisk forskrift om beskyttelse av personopplysninger
Fra 25. mai 2018 vil den generelle databeskyttelsesforordningen (Gdpr), det vil si lovgivningen som skal regulere europeisk lovgivning om personvern og personvern, bli tatt i bruk. Den nye forskriften vil påvirke alle typer virksomheter, store og små, og den vil ikke bare påvirke e-handel, selv om sektoren gjør det lettere å selge globalt. GDPR pålegger selskapet en plikt til å beskytte personopplysninger og sikre at kundene utøver sine rettigheter i denne forbindelse. Vær oppmerksom på at dette har verdi enten du har en nettside eller en e-handelsside.
Europeisk forordning nr. 524/2013
Den europeiske forordningen n.524 av 2013 introduserte et nettbasert tvisteløsningssystem, nasjonalt og internasjonalt, angående alle salgskontrakter fastsatt mellom profesjonelle selgere og forbrukere. E-handel har plikt til å gi maksimal synlighet til denne prosedyren, med henvisning til forskriften, i salgsbetingelsene.

Det er klart at dette bare er ment å være en skjematisk snert av et helt komplekst reguleringssystem som er involvert hvis vi bestemmer oss for å åpne en online salgsvirksomhet. Hvert punkt som er oppført her bør utforskes og forskjellige fagpersoner, skattekonsulenter, regnskapsførere og advokater vil være involvert. Koden som tolker og regulerer forbrukerretten alene er allerede en avgjort kompleks sak, men den kan og må ikke ignoreres, tvert imot.

Til slutt er det nødvendig å påpeke et viktig aspekt, dette året avsluttes på geoblokkering i EU etter den godkjente europeiske forskriften som forbyr denne praksisen innenfor EUs grenser. I utgangspunktet er det i dag mulig å handle på nett på e-handelssider i andre EU-land samtidig som man opprettholder beskyttelsen, betingelsene og garantiene som finnes i ens eget land, og dermed ivaretar stedet hvor kjøperen og ikke selgeren bor.

Åpne en e-handelsside: hva du trenger å vite?